Norsk politisk historie

Da grunnloven ble skrevet i 1814 fantes det ikke noen politiske partier i Norge, og av den grunn er ingen partier nevnt i den opprinnelige grunnlovsteksten. Partiene kom faktisk ikke inn i denne teksten før 1984. Norsk politikk har en lang historie, og vi skal se litt på de største politiske partiene, og deres betydning.

De første partiene, Høyre og Venstre, ble stiftet i 1884, og etter den tid har de politiske partiene spilt en svært sentral rolle for det norske demokratiet.

Fra midten av 1800-tallet kan vi se noe som lignet politiske partier, men som i virkeligheten var grupperinger som gikk sammen for å kjempe om felles interesser. Disse grupperingene skilte mellom bønder, embetsmenn som i dag sikkert ville etterlatt en eim av creed aventus og borgere, og alle disse hadde ulike behov og ønsker for landet.

Landet ble styrt av embetsmannklassen sammen med kongen. På den tiden var regjeringen i liten grad avhengig av Stortinget. De fleste var bønder i Norge på den tiden, og det var da bondeopposisjonen begynte å vokse fram. Johan Sverdrup forsøkte å samle opposisjonen i en klubb, men mislyktes og grupperingen ble oppløst. Det ble gjort et nytt forsøk i 1859, og det var da Reformforeningen oppstod, som var et forsøk på å få til et samarbeid mellom bønder og byrepresentanter. Heller ikke dette lyktes. Mot slutten av 1860-tallet ble det derimot skapt et samarbeid mellom bondevennforeningene.

Høyre og Venstre

Venstre og Høyre ble stiftet etter uenigheter om statsrådenes adgang til Stortinget mot slutten av 1800-tallet. I disse uenighetene ble betegnelsene “høyre” og “venstre” hyppig brukt, derav navnene på de to partiene.

Venstre ønsket å lette på kravene for stemmerett i Norge, og ville kjempe for at også arbeiderklassen skulle få gi sin stemme. Arbeiderne startet derimot sitt eget parti i 1887, Det forenede norske Arbeiderparti, som i dag er kjent som Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet fikk sin første stortingsrepresentant i 1903, og 1919 ble de medlem av Komintern, som var en internasjonal sammenslutning ledet av det sovjetiske kommunistpartiet. I 1923 valgte Arbeiderpartiet å melde seg ut av Komintern, og det førte til at en gruppe brøt ut av partiet og opprettet Norges kommunistiske parti.

Det politisk Norge utvides

I 1920 ble Bondepartiet stiftet av Norsk Landsmandsforbund (i dag Norges bondelag). Bondepartiet skiftet i 1959 navn til Senterpartiet, og er i dag ikke underlagt Norges bondelag.

Da venstre i 1959 ikke nominerte predikanten Nils Lavik til stortingsvalg, vakte det store reaksjoner. Resultatet av det ble opprettelsen av Kristelig Folkeparti.

Ikke alle i Arbeiderpartiet var enig i partiets utenriks- og forsvarspolitikk, og det var særlig NATO-medlemskap som skapte uroligheter. Det var da en del som brøt ut av partiet og startet sitt eget parti, Sosialistisk Folkeparti, i 1961.

I 1973 ble Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) stiftet. Allerede samme år var partiet representert på Stortinget. Som navnet tilsier var dette et parti for de som var uenige med skattenivået i Norge. Anders Lange døde i 1974, og i 1977 kom det en navnendring og vi fikk det vi i dag kjenner som Fremskrittspartiet.